Når man endelig begynner å spare i aksjer

Det tar ofte lang tid før man er klar for å spare i aksjer. Før man kjøper sin første bolig er ofte BSU det viktigste, og etter det kommer en periode der nedbetaling av gjeld er eneste prioritet. Samtidig ser man at pensjonssparing via arbeidsgiver kan være delvis investert i aksjefond. Men å ha penger stående på bankkonto kan vise seg å gi veldig lite avkastning. Da er det på tide å gjøre noen endringer i sparingen.

Å investere direkte i aksjer kan ved første blikk se veldig komplisert ut. Det er mange ulike begreper og uttrykk som ikke er helt lette å forstå seg på. Det er også en helt annen risiko enn ved banksparing, og man risikerer faktisk å tape penger. Dette kan gi en usikkerhet som gjør at man kvier seg for å begynne med aksjer og heller holder seg til det trygge og kjente, som vanlig banksparing.

Grunnleggende

Å kjøpe en aksje betyr egentlig at man kjøper en liten andel i et selskap. Man får til og med stemmerett på selskapets generalforsamling, selv om dette ikke er veldig aktuelt for privatpersoner. For en privat investor er det utsikten til at aksjen skal øke i verdi, og muligheten for å få utbytte hvert år, som er hensikten med å eie en aksje. Når selskapet man eier tjener penger går det indirekte til aksjeeierne.

Man kan kjøpe aksjer for et valgfritt beløp, og man trenger ikke lenger kjøpe hele aksjeposter på 100 eller 1000 aksjer. Men, gitt at det er gebyrer på å kjøpe og selge aksjer kan det være fornuftig å kjøpe for et litt større beløp av gangen. Dette er for å unngå at uforholdsmessig mye går med til omkostninger. Når man har kjøpt en aksje blir den å finne på en egen konto, og man kan følge med på verdien.

Fond?

Å kjøpe aksjefond er en litt enklere måte å investere i aksjemarkedet. Man får en ferdig miks av aksjer som enten representerer aksjene i en index som Oslo Børs, eller en rekke aksjer som profesjonelle investorer har valgt ut. Med et aksjefond er investeringen allerede diversifisert og man trenger ikke å sette seg inn i enkeltselskaper før man velger ut hvilke aksjer man vil ha. Men, de fleste angrer ikke på å kjøpe enkeltaksjer i tillegg.

  • Aksjefond kan være et bra første steg.
  • Indexfond har ofte lave omkostninger.

Hvordan handles aksjene

Det finnes en rekke ulike aktører som tilbyr aksjehandel. Det enkleste valget hvis man skal kjøpe og selge relativt begrenset er ofte å bare benytte sin egen bank. Der finnes det vanligvis et alternativ for aksjehandel. Som en start er dette nok for de fleste, men hvis man etter hvert skal handle ofte og mye er det greit å undersøke andre muligheter. Det finnes flere nettmeglere med lave gebyrer ved kjøp og salg som man kan benytte seg av.

Risikoen

Å investere i aksjer fører også med seg en viss risiko. Det er vanskelig å få høy avkastning, som man historisk sett har fått i aksjemarkedet, uten å ta noe risiko. Men det er mulig å redusere denne risikoen. På den ene siden kan man holde seg til relativt trygge aksjer der det ikke er stor risiko for at det går dårlig med selskapet, og på den andre siden kan man diversifisere ved å kjøpe flere ulike aksjer.

Skatt ved sparing i aksjer

Hvis man skal trekke fram en ting som gjelder skatt, er det at man må åpne en aksjesparekonto. I utgangspunktet betaler man skatt på aksjeavkastning på lik linje med renter fra en sparekonto, men med en aksjesparekonto kan man utsette skatten helt til man tar ut avkastning fra kontoen. Utover dette kan det være greit å sette seg inn i skattereglene i detalj, og da spesielt rundt skatt på utbytte og skjermingsregler.

Tilslutt

De fleste angrer ikke på at de begynner å spare i aksjer. Med en miks av trygge aksjer som gir stabilt utbytte og noen mer risikofylte aksjer med stort potensiale får man en spennende, men likevel ikke alt for utrygg portefølje. Det kan selvfølgelig være at man taper penger på papiret i nedgangstider, men med tålmodighet har aksjemarkedet over tid levert avkastning som er høyere enn alternativene som banksparing eller rentefond.