Nordmenns forbruksgjeld er en konstant bekymring for økonomene og dermed et hett emne blant landets journalister. Uke etter uke hører vi om nordmenns vanskeligheter med å betjene kredittkort- og forbrukslånsgjeld, noe som er en direkte konsekvens av at folk ikke utnytter de mulighetene slike lån gir.
VG kunne i 2014 melde om det de betegner som ”en eksplosiv økning i svartelistet gjeld”, hvor de påpekte at kredittkort og forbrukslån er de store synderne. Men der hvor banken prøver å peke ut bankene som syndebukkene, vil det muligens være mer naturlig å anklage nordmenn for å misbruke muligheten av å ha tilgang til andres penger. Det at ”forbrukslån” nærmest har blitt et skjellsord i Norge er et resultat av forbrukernes uforsvarlige bruk, og her skal du lære deg hvordan du unngår at lånet blir en personlig byrde for deg.
Dette er tabbene nordmenn gjør når vi søker forbrukslån.
Uforsvarlig høye lånesummer
Hvis bilen du skal kjøpe/oppussingen du skal utføre/ferien du skal på koster 34,000 kroner vil det i mange nordmenns logikk være forsvarlig å ”runde beløpet opp til 40,000” for å ha litt mer å rutte med. Problemet med denne logikken er at de 6000 kronene etter all sannsynlighet ikke kommer til å bli brukt særlig fornuftig, og at det umiddelbart begynner å løpe renter på ”sløsepenger”.
Det er viktig å presisere at det å ta opp forbrukslån ikke bør gjøres uten at du har en klar plan for hva pengene skal brukes til. Har du tenkt til å søke lån for å ”ha litt mer penger å rutte med i hverdagen”, så er det en stor sannsynlighet for at du blir en del av den dystre VG-statistikken.
Bankene har de seneste årene økt lånesummen for forbrukslån betraktelig. Noen lånetilbydere har et tak så høyt som en halv million norske kroner, noe som er godt i overkant av hva de fleste nordmenn noensinne kommer til å trenge i utvidet kredittgrense.
Avvise sammenligningsgrunnlag
Antall banker som tilbyr forbrukslån i Norge øker nesten hvert eneste år, noe som betyr et større utvalg for deg som forbruker. Et større utvalg vil igjen betyr hardere konkurranse om kundene, noe som til slutt gjør at du (potensielt) sparer en del penger. Det er viktig å forstå at ikke alle banker kan tilby de samme betingelsene, og at du aktivt bruker noen timer på å finne det forbrukslånet som passer dine behov best.
Noen banker skryter av å ha en høy lånesum, men det vil ofte korrelere med en forholdsvis høy rente. Når banken er nødt til å ta en høy risiko ved å låne ut en betydelig sum, er du som lånetaker nødt til å betale for det. Andre banker vil markedsføre lånet sitt med lav rente og gunstige betingelser, men vil nok være mindre fleksible for de som har behov for en høy lånesum. Det er viktig at du til enhver tid har din egen behovsanalyse i bakhodet når du vurderer disse tilbudene opp mot hverandre slik at du velger riktig forbrukslån.
Valg av nedbetalingstid
Som tidligere nevnt er renten nøkkelordet når det kommer til kalkulasjon av kostnadene til forbrukslånet. Og desto lengre tid du bruker på å betale ned lånet, desto høyere rentekostnader vil påløpes.
Du bør konstant stille deg spørsmålet: ”Hvor kjapt kan jeg klare å bli kvitt dette lånet?” fremfor ”Hvor lite kan jeg slippe å betale ned hver måned?”. Det anbefales naturligvis å ha så høye terminbeløp som overhodet mulig innenfor de rammene du kan betjene med din inntekt og øvrig økonomiske situasjon.
Uærlighet
Norges lover gir en sterk regulering i forhold til hvor mye informasjon bankene kan innhente om deg og din økonomiske bakgrunn. Derfor er de nødt til å behandle lånesøknaden din basert på de opplysningene du velger å gi dem. En klassisk feil mange nordmenn gjør er å begynne å skjule tidligere betalingsutsettelser og ubetalte lån, noe som gjør at de får innvilget lån på falskt grunnlag. Og la oss bare gjøre det klart med en eneste gang: du lurer ingen andre enn deg selv.
Til tross for at banken innvilger et forbrukslån til en person som kanskje ikke burde fått søknaden akseptert, er det du som sluttbruker som sitter igjen med alt det juridiske ansvaret for å få det nedbetalt.
Bruk av kredittkort til smålån
Hvis du ønsker å låne mindre enn 15,000 norske kroner anbefales det å bruke et kredittkort. Grunnen til dette er at man har en rentefri periode på mellom 45 og 60 dager (avhengig av hvilket kredittkort du har) hvor du kan betale ned hele eller deler av lånesummen uten ekstra kostnader.
Med andre ord: ønsker du kjappe penger til en smal investering er det i veldig mange tilfeller mer økonomisk forsvarlig å benytte seg av kredittkortkreditt enn å søke lån.
Kan forbrukslån også være en god ting?
Hele poenget med artikkelen er å slå fast at: ja, forbrukslån kan hjelpe deg med å bli kvitt økonomiske bekymringer hvis det blir brukt riktig. I bedriftsøkonomien kaller man et slikt fenomen for økt likviditet, altså at betalingsevnen din styrkes gjennom å ha en høyere disponibel sum. Styrket kjøpekraft kan hjelpe deg med å bli kvitt en hel del problemer hvis det brukes til fornuftige investeringer.
Det viktigste vil være å spørre deg selv hva du egentlig trenger å bruke pengene til, hvor stor pengemengde du trenger og sette opp en plan til å betale ned lånet så kjapt og effektivt som overhodet mulig.